Framside                                                                          
Teknisk
Komme i gang
Admin



En liten oversikt over utstyr og programvare, og hva hver enkelt ting brukes til.


Hovedkikkert SkyWatcher 200PDS -- Speilteleskop med 200mm speil og 1m fokuslengde. Lyset kommer inn i toppen på røret. I bunnen treffer det et buet speil som samler lyset og sender det opp til et mindre speil midt i røret på høyde med kameraet. Det står på skrå, og sender lyset videre gjennom fokustuben og inn på sensoren i kameraet. Her er det ingen linser, lyset hopper via de to speilene inn i kameraet uten å passere gjennom noe glass. Teleskopet har en liten søkekikkert som er ombygd og flyttet litt bakover. Den er utstyrt med et eget kamera som hjelper montasjen i å styre kikkerten.
Vidvinkelkikkert SkyWatcher ST80 -- Tubekikkert med doble 80mm linser og 400mm fokuslengde. Denne kikkerten favner nesten tre ganger så mye som den store, og blir brukt når jeg vil ha oversiktsbilder eller fotograferer store mål. Den har enkel optikk som gir en del misfarging av lyssterke stjerner. Søkekikkerten her er liten, men ombygd på samme måte som den store kikkerten.

StellaLyra 6" f/4 -- Newtonreflektor med 150mm primærspeil og 600mm fokuslengde. Denne reflektoren er av de korteste man kan få kjøpt, og krever korrigerende optikk foran kameraet for å gi feilfrie bilder. Den gir runde og feilfrie stjerner helt ut i ytterkantene, og fanger tre ganger så mye lys som tubekikkerten på 80mm. Der motivet ikke er for stort det blir denne brukt i stedet for tubekikkerten, og da helst i kombinasjon med fullformatskameraet.
Montasje SkyWatcher HEQ5 Pro SynScan -- Ekvitoralmontering med en nyttelast på 11kg for astrofoto. Den har innebygd elektronikk og to motorer som styrer hver sin akse. Den kan brukes i mange moduser og blir levert med en håndkontroller med goto-funksjon til himmelobjekter. Hos meg blir den styrt via en nettverkskabel av samme datamaskin som styrer kameraene.

SkyWatcher Star Adventurer tracker -- Enkelt kamerahode med en skive som dreier synkront med jordrotasjonen. Den har kulehode og motvekter og kan stille inn et vanlig kamera med linse eller, som på bildet til venstre, et kamera med en liten kikkert. Aksen på dreieskiven stilles mot geografisk nord, og med en nøye poloppstilling kan man eksponere opp mot to minutter.
Observatorium Tidligere kaninfjøs, delvis isolert, 5,5m langt og 2,5m bredt med 10cm betongplate til gulv. Taket har undertak, er motordrevet, og kan skyves 4,2m til side, nok til at mønet ikke hindrer sikten østover. To meter av lengden er brukt til et helisolert varmrom med panelovn, skrivepult og en enkel brisk. Observatoriedelen har en oppbygd plattform i 60cm høyde rundt kikkertsøylen uten å berøre den.

Takmotoren er koblet til datamaskinen med en releboks via USB. Når jeg kjører helautomatiske økter om natta kan datamaskinen dra over taket etter at den har parkert og slått av riggen. Gjør det tryggere om været er ustabilt. Dersom det skyer over mens den fotograferer vil riggen miste styringa når stjernene forsvinner. Den vil avbryte, parkere riggen, og dra over taket.
Kikkertsøylen 60cm høy betongsokkel forankret i golvet, 50cm bred begge veger. Doble H-bjelker fra sokkel og opp til hjemmelaget monteringshode.

Høres solid og stabilt ut, men du skal ikke røre mye på deg inne i varmrommet før det synes på riggen. Guidekameraet og datamaskinen styrer innenfor en feilmargin på +/- 0.5 buesekund. Det tilsvarer at kikkerten holder seg innenfor 5mm på en kilometers avstand. Det er omtrent ett pixel i kamerasensoren. I kaninfjøset må man gå stille i dørene når lyset er slått av.
Hovedkamera Canon EOS 600D -- Dette er et vanlig speilreflekskamera på 18mp som ble introdusert i 2011. Det har vendbar skjerm og er godt dokumentert, dvs. at det meste av programvare fungerer med det. Canon 600D er populært til astrofoto. Jeg har to, ett der "røde øyne"-filteret er fjernet (fullspektrum) og ett orginalt. Dette kameraet brukes som oftest på ISO800 og ISO1600.

Canon EOS 450D -- Dette er et litt eldre speilreflekskamera på 12mp som ble introdusert i 2008. Det har fast skjerm og er også godt dokumentert. Canon 450D er også mye brukt til astrofoto. Jeg har to av dette også, ett der "røde øyne"-filteret er fjernet (fullspektrum) og ett orginalt. Canon 450D har færre pixler men samme størrelse på sensoren som 600D. Det gjør at det tåler lengre eksponeringer bedre, det skal litt mere til før de større pixlene "renner over". Det er litt dårligere på støy og stilles som oftest inn på ISO400 og ISO800.

Canon 5D MkII -- Fullformat speilreflekskamera på 20mp som ble introdusert i 2008. Det er en del tyngre og større enn mine andre speilreflekser men har noen egenskaper som gjør det til førstevalget for noen motiver. Det gir større FOV; "Field of view", og det har de største pixlene som kan samle mest lys for hver eksponering uten at det "renner over". Dette kameraet brukes nesten bare på ISO1600.
Guidekamera ZWO ASI 120MM Mini -- Sort/hvitt dedikert guidekamera på 1,2mp som også kan brukes til å fotografere planeter og månen. Det har en sensor på bare 6mm bredde, noe som gir bra forstørrelse i forhold til hovedkameraet. FOV (field of wiev) er noenlunde likt mellom guidekamera og hovedkamera på begge kikkertene mine.
Datamaskin HP EliteDesk 800 -- Minidatamaskin med 8gb ram og USB 3. Hele riggen styres fra denne maskina i varmrommet, og USB- og nettverkskabler er strukket gjennom vegg og under plattform frem til montasjen. Den er koblet trådløst til internett, og har DVD-brenner for sikkerhetskopiering av data. I tillegg har jeg en bærbar PC som er koblet opp mot hovedmaskina. Den kan jeg ta med meg inn i kaldrommet når jeg må gjøre justeringer på fokus eller innretting av montasjen.
Operativsystem Linux Mint 20.3 _64-bits
Riggstyring KStars med Ekos og INDI drivere for montering, Canon-kamera og guidekamera. Fungerende lokal plate-solving og polarinnretting. I korthet betyr det at jeg kan gi kikkerten et mål, be den gå dit og ta et bilde, analysere bildet, justere kikkerten om nødvendig og ta ett bilde til for kontroll. Jeg kan også la datamaskina analysere et bilde jeg har tatt kvelden før, og be kikkerten stille seg opp nøyaktig likt. Svært praktisk når man fotograferer det samme motivet over flere økter.
Stacking Stabling -- Å legge flere bilder over hverandre for å undertrykke støy og fremheve detaljer. DeepSkyStacker, Sequator og Siril. Alle er gratis, Siril er også open-source (åpen kildekode). Hvert program har sine særegenheter, og resultatene er ikke alltid gitt på forhånd. Når man har lært seg å bruke Siril er det dette programmet som gir mest konsistente resultater. Siril har mange aktive brukere og er i stadig endring.
Etterbehandling De fleste bildene mine starter med en fotometrisk fargekalibrering i Siril. Dvs. at bildet blir lastet opp og analysert mot en spesiell database på internett. Dersom det blir gjenkjent blir bildet oppdatert med justert bakgrunn for selve himmelen og justerte farger for de største stjernene i utsnittet. All etterbehandling skjer i Gimp (Gnu Image Manipulation Program).

I tillegg trengs det en håndfull småting: Ei fokusmaske (Bathinow mask) for å legge over kikkerten når fokuset stilles manuelt. Elektriske varmebånd (dew heaters) for å spenne rundt kikkert og guidekikkert for å unngå dugg og rim. Ei skikkelig 13,8V strømforsyning til montasjen. Ei strømforsyning til hovedkameraet. En Cheshire kollimator for å stille inn fokustuben på speilteleskopet. En laser-kollimator for å stille inn primærspeilet. Ei Barlow-linse for de gangene du vil ha litt mer forstørrelse. En hårføner for de gangene du glemte å slå på varmebåndene. Ei hodelykt med rødt lys som ikke ødelegger nattesynet. En radio så du kan høre på P13. Ei loggbok så du holder styr på hva som funker og ikke. Og et par-tre gode oppslagsverk, så du aldri blir i beit for ting å lete etter. Og sist men ikke minst, klart vær.